Streptococcus agalactia - et økende problem

Streptococcus agalactiae er et økende problem i store besetninger som må tas alvorlig.

Takket være et mangeårig systematisk bekjempelsesprogram har det vært isolert svært lite Str. agalactiae fra storfemastitt i Norge de siste tiårene fram til 2000. De siste åra har forekomsten av denne bakterien økt betydelig, særlig i store løsdriftsbesetninger og besetninger med automatisk melking. Forekomsten har økt til over 6 % i 2010, og økt med hele 7 ganger siden 2002 til 2006. Økning har bare fortsatt siden. På grunnlag av disse tallene ble det beregnet at vi i 2006 sannsynligvis hadde mellom 65 og 325 besetninger med Str.agalactiae, mest sannsynlig rundt 125 besetninger, mens bare 6 var identifisert. Dette tallet har siden økt og ligger sannsynligvis i dag på ca. 858 besetninger. TINE Mastittlaboratoriet i Molde foretok en screening i 2007/2008 av alle besetninger over 35 årskyr og fant Str.agalactiae i 3,3 % av disse. Dette betyr at vi har mange udiagnostiserte slike besetninger i den norske populasjonen. Dette samsvarer med lignende funn også i Sverige og Danmark.

Kontroll av Str. agalactiae byr på store utfordringer i besetninger med automatiske melkingssystemer (AMS). Karakteristisk for denne bakterien er at den forårsaker høye celletall, kroniske forandringer i juret, samt betydelig redusert produksjon. Synlige mastitter forekommer, men er ikke den vanligste ytringsform. Jurhelse, ytelse, celletall og økonomi kan derfor påvirkes sterkt når flere kyr har Str.agalactiae infeksjoner. Det kan derfor fort påvirke økonomien i slike besetninger. I store besetninger og spesielt med AMS er det større mulighet for effektiv smittespredning fra ku til ku.

Str.agalactiae vil lett introduseres til nye besetninger ved mangelfull kontroll på livdyrhandel og fellesbeiter, eventuelt sammenslutning av besetninger til nye samdrifter. Når Str.agalactiae påvises i speneprøver bør det snarest lages en saneringsplan for besetningen. Denne må følges nøye helt til flokken er fri for infeksjon. Det kan ta tid. Det er derfor viktig at denne bakterien oppdages så tidlig som mulig, noe som gjør saneringarbeidet lettere. Derfor blir det svært viktig å ta bakteriologisk prøve fra kliniske mastitter og kyr som nærmer seg avsining og har høyt celletall. Høyt celletall defineres som geometrisk middel av tre siste prøver over 100.000 (se helseutskrift). Regelmessig prøveuttak vil gjøre at en oppdager bakterien i tide, og får satt i gang sanering før problemet blir for stort. Manglende prøvetaking vil føre til lengre tid før oppdaging, og en meget vanskelig situasjon og større økonomisk tap.

Tiltak i rammede besetninger vil være:

 

·         Sjekk alle lakterende kyr med speneprøver, spesielt de med forhøyet celletall.

·         Isoler infiserte kyr

·         Behandle infiserte kyr med penicillin på alle 4 kjertler.

·         Evaluer effekt av behandling av infiserte kyr ved hjelp av speneprøver 4 uker etter behandling og med vurdering av nivået på kucelletall (fjøsloggen på medlem.tine.no)– Meny Helseoversikt under Mine dyr.

·         Utranger kronisk infiserte kyr som ikke blir friske etter behandling

·         Etabler kontrollrutiner ved avsining og behandle infiserte kyr med penicillin i sinperioden. Alle 4 kjertler skal behandles. Helsetjenesten anbefaler bruk av langtidspreparat for en rasjonell behandling og å unngå for stort antibiotikabruk.

·         Ta kukontrollprøver for analyse hver måned.

·         Følg med på kucelletall og ta speneprøver av kyr med plutselig stor stigning i celletallet, eller uventet reduksjon i produksjonen.

·         Kontroller at melkemaskin og melking fungerer tilfredsstillende

·         Vurder vask, desinfeksjon, spray, evt. steaming på robot.

·         Vurder spenedypping med jod en periode til infeksjonen er under kontroll, spesielt ved robotmelking. Test at funksjonen fungerer.

·         Etabler effektive smittesperrer internt og eksternt, spesielt i forhold til livdyrhandel og fellesbeiter.

·         Hvis mulig, melk affiserte dyr til slutt.

·         Vær nøye med håndhygiene ved melking og jurhåndtering! Bruk engangshansker ved håndtering/oppmelking av jur. Skift hansker mellom hver ku!

·         Vær forsiktig med å konsumere upasteurisert melk! Bakterien kan være årsak til infeksjoner hos mennesker.

·         Hold infisert melk unna kalveoppdrettet for å hindre at smittereservoar etableres i fjøset!